Mange er de sakene som dukker opp i media med personer som etter mange tiår får erstatning fra kommunen for tapt barndom eller mobbing i skolen.
Hva skal egentlig til for at erstatning utbetales i slike tilfeller?
Erstatningskrav må rettes mot kommunen
Selv om det ikke direkte er kommunen som utøver mobbing eller omsorgssvikt, er de i kraft av sitt arbeidsgiveransvar en part i saken.
Skolen og dens lærere har et ansvar for å forhindre mobbing, Tilsvarende har det kommunale barnevernet ansvaret for å oppdage og reagere på omsorgssvikt.
Kommunen blir da den instansen et slikt erstatningskrav må rettes mot. Det gjelder da den kommunen man bodde i da disse begivenhetene fant sted.
Skolens ansvar for å avverge mobbing
I den grad skolen er kjent med at det foregår mobbing, har den et udiskutabelt ansvar for å iverksette tiltak.
Dersom det er dokumentert at det er sendt meldinger til skolen uten at det er reagert, vil man kunne ha en sak.
Der det faktisk er iverksatt tiltak, men de har vist seg å ikke være tilstrekkelige, kan det diskuteres hva mer som kan forventes.
Et illustrerende eksempel er en dom fra Sunnmøre tingrett høsten 2016. En mann ble systematisk mobbet gjennom hele skolegangen og var nå ufør. Han fikk en samlet erstatning på 2 millioner. Det var her iverksatt en rekke tiltak med støttelærere, vakthold i skolegården og involvering av foreldre. Retten mente likevel det ikke var gjort nok, ettersom «tiltakene ikke førte fram, her i den betydning at mobbingen opphørte».
Barnevernets ansvar ved omsorgssvikt
Erstatning for tapt barndom er om mulig enda alvorligere saker.
Som med mobbing er det avgjørende i hvilken grad den ansvarlige instans – barnevernet – var eller burde være informert om forholdene, og i hvilken grad tiltak ble gjort, sier Advokat Eirik Teigstad, som er spesialist på erstatningssaker innen personskadeerstatning.
Tiltak i denne forbindelse forbindes oftest med omsorgsovertakelse. Der et barn lever i et miljø preget av rusmisbruk og andre former for omsorgssvikt, kan dette være den eneste løsningen. Å ta barnet fra dets biologiske foreldre er samtidig et sterkt inngrep som det offentlige vegrer seg for å foreta.
I en sak for Oslo tingrett ble en søskenflokk innvilget til sammen 6 millioner kroner i 2020.
Barnevernet hadde her vært inne med hjelpetiltak og samarbeid med foreldrene. Ifølge retten hadde dette ikke hatt den ønskede virkningen. Dessuten ble det pekt på over 50 bekymringmeldinger som var sendt i årenes løp.
Hva kan kreves?
For mange er en unnskyldning og en formell anerkjennelse av det som skjedde det viktigste.
Erstatningen kan dreie seg om økonomiske tap, menerstatning for tapt liv og oppreisning.
For inntektstap ved uførhet kan det ilegges en standardisert erstatning for skade påført barn.
I tillegg er det i høyeste grad aktuelt med menerstatning for tapt livskvalitet. Menerstatningen krever en medisinsk utredning av spesialist for fastsetting av invaliditetsgrad. Det må være grad av minst 15 % medisinsk invaliditet for at det skal utbetales erstatning.
Advokathjelp
Det kreves omfattende innsamling av dokumentasjon og kartlegging av begivenhetene når man fremmer erstatningskrav i forbindelse med kommunens ansvar mange år etterpå. I tillegg er det mange juridiske problemstillinger, og kommunen vil i mange tilfeller i første omgang avvise kravet.
Det er imidlertid mulig å få fri rettshjelp i slike saker. Det kan man få avklart ved henvendelse til advokat.