De aller fleste har sikkert hørt om arbeidsgiveravgift, men det er ikke alle som vet eksakt hva hensikten til denne avgiften er. Dessuten er det ikke en skatt eller avgift som vanlige lønnstakere ser på lønnslippen eller andre steder, i motsetning til den vanlige inntektskatten eller moms på en kvittering.
Arbeidsgiveravgiften er en del av det totale skattetrykket, og er derfor også en faktor når alt fra flyselskaper til produksjonsbedrifter vurderer om virksomheten skal være lokalisert i Norge. Mange andre land har selvfølgelig også tilsvarende former for skatt, men det finnes også land som bruker lave skattesatser for å tiltrekke seg selskaper. Norge tar også i bruk arbeidsgiveravgift med redusert sats i noen tilfeller, for eksempel er satsen lavere noen steder i landet.
Så langt kan det fremstå som at arbeidsgiveravgiften kun er noe negativt, men det er viktig å huske på at den benyttes til å finansiere felles goder. Penger som kreves inn via skatter og avgifter er sjelden øremerket til spesifikke formål, men i stort skal arbeidsgiveravgiften være med på å dekke statens kostnader til pensjon, sykepenger og arbeidsledighetspenger. Den enkelt arbeidstaker er selvfølgelig også med på å finansiere disse ytelsene, via den såkalte trygdeavgiften og andre skattemekanismer.
Selv om Norge har ekstraordinære inntekter fra olje og gass, så er skatter og avgifter den viktigste inntektskilden til den norske staten. Arbeidsgiveravgiften er en betydelig del av disse inntektene, og hvis man skulle endre denne skattebelastningen så må man også øke andre skatter og avgifter – eller redusere kostnader og ytelser. Dessuten er det viktig å huske på at skattesystemet er en kompleks kombinasjon av forskjellige virkemidler. Hvis man for eksempel ønsker å stimulere bedrifter med lavere arbeidsgiveravgift, og heller øker skattesatsen andre steder, så kan det få uventede resultater. Derfor er også arbeidsgiveravgift en form for beskatning som har kommet for å bli.